Tydelige forventninger til Stortinget

FLT har deltatt på høringer i Stortinget. Her er hovedbuskapene.

Arbeid og inkludering

• 75 prosent av jobbsøkerne med nedsatt arbeidsevne får ikke tiltaksplass. Det må Stortinget gjøre noe med, sa Karin Yrvin, politisk rådgiver i FLT.

Etter budsjettforslaget vil antall tiltaksplasser per måned i 2024 ligge på om lag 60 000. Det er bevilget 238 millioner kroner ekstra på denne potten.

• Det positive er at det ikke lenger foretas kutt i bevilgningene når arbeidsledigheten går ned. Det er et prinsippvedtak vi har jobbet lenge for, sier Yrvin.

FLT tok også opp utfordringen med at NAV oppretter flere tiltak i egenregi, og at de som står lengst unna arbeidslivet ikke får tilbud på bakgrunn av det.

• Vi har bedt om at det blir en bedre balanse mellom NAVs tiltak i egenregi og tiltaksbedriftene. Det er et politisk spørsmål at man sikrer de som er lengst unna arbeidsmarkedet, sa Yrvin.

Fagskolene

Også fagskolene var tema for FLT sine innspill til Stortinget.

Regjeringen foreslo 500 nye fagskoleplasser. Etterslepet øker dermed med 500, og er nå på 2000 plasser i forhold til det regjeringen har lovet.

• Det er skuffende at regjeringen ikke leverer på lovnadene i hurdalsplattformen, og at etterslepet av studieplasser til den mest etterspurte høyere utdannelsen, høyere yrkesfaglig utdanning stadig blir større. Det må det gjøres noe med, er budskapet fra FLT.

• Utdanningssystemet rigges ikke til å møte morgendagens behov for kompetanse. Over 60 prosent av bedriftene oppgir at de har behov for ansatte med yrkesfaglig utdanning. Sammen med Landsorganisasjonen (LO) ønsker FLT en kraftig økning i finansieringen og en opptrappingsplan som gir et helt annet antall studieplasser: 100 000 plasser i løpet av en tiårsperiode, er budskapet fra FLT til utdannings og forskningskomiteen.

FLT minner om skjevdelingen mellom fagskolesektoren og universitets- og høgskolesektoren.  Fagskolene har om lag 30 000 studenter og en støtte på 1,5 milliarder kroner, mens det er om lag 300 000 studenter i akademia med en støtte på 45 milliarder kr.

FLT tar også opp behovet for forutsigbar finansiering av fagskolene generelt og særlig hvor viktig det er å få finansiering etter endringer i NKR-systemet.

Samferdsel

Når det gjelder samferdsel, har LO tradisjon for å samkjøre forbundenes krav til budsjettet. Alf Edvard Masternes deltok på vegne av FLT.

• Etterslepet på veinettet er stort, og gjennom dette budsjettet øker etterslepet. Kostnadsøkningene spiser opp økningen i bevilgning, så det er i prinsippet en realnedgang til vedlikehold. Det er FLT imot, sa Masternes og viste til at det også ble et av LO sine krav i høringen.
• Vi gjentok budskapet om at Regionreformen ikke kommer uten kostnader. Det er blitt større standardforskjeller fylker imellom, og veidriften er blitt dyrere. Stortinget må ta stilling til om dette er den riktige veien å gå videre, gitt at regionreformen har gitt dyrere og dårligere drift og vedlikehold, sa Masternes.

FLT har også arbeidet for at det ikke skal bli enda mer oppsplitting av veieierskapet. Arbeidet mot ras og følgende av klimaendringer fører med seg økt behov for geologi, grunnborings- og laboratoriumoppgaver. Før 2020 med en felles vegadministrasjon utførte Statens vegvesen geologi, grunnborings- og laboratoriumoppgaver uavhengig av vegeierskap. Dette gjøres fortsatt i en overgangsperiode. FLT mener dette er nasjonale spesialistoppgaver som er vanskelig å finne i markedet. Vi ønsker ikke mer oppsplitting av fellestjenestene var budskapet fra FLT til LO. Og selvsagt stod også fjerning av etterslepet på fylkesveiene på dagsorden.

• Nå får vi se hva Stortinget sier om de sakene FLT spiller inn. Det er mulighet for å få endringer, all den tid statsbudsjettet reelt forhandles om, avslutter Yrvin.