– Uten samarbeid går kontraktene forbi norsk arbeidsliv
Styrke ber regjeringen sikre gjenkjøpsavtaler og industrisamarbeid når Norge gjør kraftig økte forsvarsinvesteringer. I kjølvannet av milliardkontrakten med sørkoreanske Hanwha etterlyser nestleder Henning Skau tydeligere grep for å sikre norsk industri, beredskap og arbeidsplasser.
I et felles møte mellom Styrke og Handel og Kontor med næringsminister Cecilie Myrseth og arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng 10. februar, løftet Skau fram at store forsvarskjøp fra utlandet må gi varige gevinster også i Norge.
Bakgrunnen for spørsmålet er regjeringens beslutning 29. januar om å kjøpe langtrekkende presisjonsild fra det sørkoreanske selskapet Hanwha. Kontrakten er på 19 milliarder kroner og er en av de største investeringene i Hærens historie. Hanwha har i tilbudet lagt inn en industrisamarbeidsavtale som tilsvarer 120 prosent av kontraktsverdien.
– Når Norge bruker enorme summer på å kjøpe materiell fra utlandet, må vi sørge for at det ikke bare blir import av utstyr, men også import av muligheter. Hvis vi ikke krever industrisamarbeid, mister vi kompetanse, arbeidsplasser og teknologi som kunne vært bygd opp her hjemme, sier Henning Skau, nestleder i Styrke.
Han spurte hvordan regjeringen vil sørge for at de store kontraktene skaper aktivitet i norske fagmiljøer.
Myrseth svarte at ansvaret ligger hos Forsvarsdepartementet, men understreket at potensialet for lokale ringvirkninger må tas på alvor.
– Det er forsvarsministerens bord, men man må forsøke å sikre lokale ringvirkninger der det er mulig, sier Myrseth.
Gjenkjøpsavtaler sikrer arbeidsplasser og teknologiutvikling
Gjenkjøpsavtaler, ofte omtalt som industrisamarbeidsavtaler, innebærer at utenlandske leverandører forpliktes til å investere i norsk industri når de får store kontrakter med Forsvaret. Ordningen har vært sentral for å bygge opp nasjonal teknologi og skape arbeidsplasser i hele landet.
Skau understreker at dette handler om mer enn økonomi.
– Forsvarsindustrien er ikke en vanlig næring. Den er en del av landets beredskap. Hvis vi ikke bruker forsvarsinvesteringene til å bygge nasjonal kapasitet, gjør vi oss mer sårbare. Industrisamarbeid er et av de få verktøyene vi har for å styrke norsk teknologi og produksjon når vi likevel kjøper stort fra utlandet.
Myrseth: Lokalt næringsliv er en del av beredskapen
Myrseth påpekte at prisveksten på forsvarsmateriell gir krevende prioriteringer framover, og at store investeringer i én sektor påvirker andre områder. Samtidig understreket hun at norsk industri spiller en viktig rolle i totalberedskapen.
– Det lokale næringslivet er også beredskap, forsyningssikkerhet og en del av totalforsvaret, sier hun.
Styrke: Handlingsrommet må brukes nå
For Styrke er budskapet klart. Økte forsvarsinvesteringer må også bygge industriell kapasitet i Norge.
– Det handler ikke bare om store industrikonsern. Det handler om verksteder, leverandørkjeder og lokalsamfunn i hele landet. Uten industrisamarbeid går de store kontraktene rett forbi norsk arbeidsliv, sier Skau.
Han avsluttet med en tydelig oppfordring.
– Industrisamarbeid er en investering i norsk sikkerhet og norsk industri. Det er nå vi må gripe mulighetene, før milliardene er brukt og mulighetene forsvinner, sier han.
