Teksten er skrevet av Cay Nordhaug, AU-medlem i Forbundet Styrke.

Vi trenger trygghet og forutsigbarhet, og det starter med politikken som føres her hjemme.

Derfor er det på tide at politikere, både lokalt og nasjonalt, bretter opp ermene og tenker langsiktig for Norge.

Kraft, arbeid og trygghet henger sammen

La meg beskrive et øyeblikk mange som har vært tett på arbeidslivet vil kjenne igjen.

Det er når samtalen skifter karakter. Når praten ikke lenger handler om neste skift, helgeplaner eller neste serviceoppdrag, men om hva som kommer etterpå. Om investeringene blir noe av. Om jobben fortsatt finnes om noen år. Slike øyeblikk oppstår når rammene blir utydelige og retningen mangler.

Slike øyeblikk skjer når utrygghet får slå til rot.

For i altfor mange debatter behandles kraft, industri, forsvar og energi som separate temaer. I virkeligheten er de tett vevd sammen.

Norge er bygd nedenfra. Av folk som har brukt både hender og hoder til å skape verdier, langt utenfor maktens korridorer og politikkens sentrum.

Kraftressurser, industriell kompetanse og et organisert arbeidsliv har over tid gitt oss både eksportinntekter og et samfunn med små forskjeller.

Det må vi ikke glemme. Det er nettopp denne sammenhengen vi nå må ta på alvor igjen.

For i altfor mange debatter behandles kraft, industri, forsvar og energi som separate temaer. I virkeligheten er de tett vevd sammen.

Tilgang på stabil og konkurransedyktig kraft er avgjørende for videreforedling og industriutvikling i Norge.

Når energikostnadene blir uforutsigbare, utsettes investeringer. Over tid svekkes både bedrifter og fagmiljøer. Jobber blir usikre, og små og store lokalsamfunn står i fare for å miste sitt tyngdepunkt.

Vi snakker ikke om vilje til omstilling. Den finnes i stort monn.

Det vi snakker om, er muligheten til å gjennomføre den. Derfor må kraft forstås som noe langt mer enn en handelsvare. Den er et strategisk fundament for arbeid, industri og samfunnsutvikling. Når kraften er begrenset, må arbeidsplasser, videreforedling og langsiktige samfunnsbehov veie tungt.

Energi og industri i et globalt perspektiv

Denne diskusjonen stopper ikke ved kraftpolitikken. Den fortsetter naturlig inn i spørsmålet om olje- og gassnæringen. I en tid preget av energimangel i Europa og økt geopolitisk uro spiller norsk sokkel en avgjørende rolle for energisikkerheten.

Samtidig vet vi at denne næringen må utvikles videre, med lavere utslipp og ny teknologi. Nettopp her har norsk industri vist evne til å kombinere verdiskaping, teknologiutvikling og ansvar. En energidebatt som ser bort fra dette, gir et forenklet bilde av virkeligheten.

Også forsvarsindustrien må forstås i denne sammenhengen. Det handler om kompetanse, beredskap og industriell kapasitet.

Produksjon, vedlikehold og teknologisk utvikling skjer i lokalsamfunn, utført av fagarbeidere og ingeniører med høy og spesialisert kompetanse. I dagens sikkerhetspolitiske situasjon er det avgjørende at denne kapasiteten finnes i Norge, og at rammevilkårene gjør det mulig å opprettholde og videreutvikle den.

Når vi ser disse områdene under ett, blir det tydelig at markedet alene ikke kan bære ansvaret.

Markedet er viktig, men det tar ikke ansvar for helheten. Det prioriterer ikke beredskap når knapphet oppstår, og det sikrer ikke langsiktige samfunnsinteresser av seg selv. Det ansvaret må fellesskapet ta.

Vi trenger tydelig politikk som ser arbeid, verdiskaping og trygghet i sammenheng

Noen må sørge for at kraftressursene brukes til å bygge industri og arbeidsplasser her hjemme. At energipolitikken henger sammen med arbeidsliv og sikkerhet, og at kortsiktige hensyn ikke svekker langsiktig trygghet.

Det er nettopp derfor jeg mener disse spørsmålene hører hjemme i en bred, kunnskapsbasert og ansvarlig politisk diskusjon.

På årsmøtene nå som avholdes i politiske lag så løftes debatten om kraft, industri, forsvar og energi, Da er det viktig å huske at dette ikke er enkeltsaker, men grunnleggende valg om retning. Hvordan skal vi forvalter ressursene våre. Hvordan skal vi sikrer arbeid til folk. Hvordan vi bygger beredskap og trygghet i en mer urolig verden.

Vi trenger tydelig politikk som ser arbeid, verdiskaping og trygghet i sammenheng. Som gir industrien forutsigbare rammer. Som gjør at folk fortsatt kan være stolte av jobben de gjør, og trygge på at innsatsen deres også har en plass i fremtiden.

Det er slik vi tar ansvar. Og det er slik vi bygger et samfunn som står støtt, også når verden rundt oss stiller større krav enn før.