Generelle tillegg

– Vi har alltid ment at generelle tillegg er det beste virkemiddelet for å sørge for en rettferdig fordeling i tariffoppgjørene. Like kronetillegg ivaretar alle, gir god likelønnseffekt og motvirker økende lønnsforskjeller generelt, sier Egil André Aas, leder i LO Stat.

I de senere årene har en større del av de disponible midlene blitt skjøvet til lokale forhandlinger. Lokale forhandlinger medfører at store deler av arbeidstakerne får reallønnsnedgang, selv om rammen tilsier at det skal være en økning, skriver LO Stat i sitt innledende krav.

– I år er det kanskje viktigere enn noen gang at vi løfter hele laget. Energiprisene har økt kraftig, vi ser historiske prishopp på matvarer og rentene stiger. Når alt dette skjer på en gang, kniper det hardt i lommeboka til folk. Da er det vår jobb å sørge for at alle medlemmene får god uttelling. Vi tåler ikke et nytt år med reallønnsnedgang, sier Aas.

Privat sektor viser vei

Han viser til den nylig avsluttede streiken i privat sektor som et godt eksempel på hvor viktig fordeling er i et tariffoppgjør.

– Det er lett å se seg blind på en økonomisk ramme i et tariffoppgjør, og overse at fordeling av midlene er det viktigste. Denne streiken handlet nettopp om å ivareta alle gjennom høye sentrale tillegg. LO-familien sto samlet bak kravet, og vant fram. Nå er det vår tur til å følge opp dette viktige prinsippet, sier Aas.

Dette er hovedpunktene i LO Stats innledende krav:

• LO Stat krever en ramme som gir rom for reallønnsøkning
• LO Stat krever at hele den disponible rammen fordeles som generelle tillegg på hovedlønnstabellen med virkning fra 1. mai 2023
• De generelle tilleggene må fordeles som et likt kronetillegg.