Haug viet store deler av sitt liv til å kjempe for rettferdighet for Nordsjødykkerne. Han fikk sitt klokkerdykkerbevis i 1987 og begynte sin karriere som yrkesdykker i selskaper som Comex og Stolt-Nielsen Seaway Diving. På begynnelsen av 90-tallet måtte han slutte å dykke på grunn av en skade.

Senere ble han en sentral figur i kampen for oppreisning og kompensasjon for helseplager som oppsto i den krevende pionertiden i Nordsjøen.

Kampen for dykkernes rettigheter

Denne perioden på 1960- og 1970-tallet, og til dels 1980-tallet, var preget av høy risiko, mangel på reguleringer og begrenset kunnskap om dykking på store dyp. Dykkerne jobbet under ekstreme forhold med dårlig sikkerhetsutstyr og uten klare prosedyrer. Mange ble skadet, og dødsfall kunne vært unngått med bedre sikkerhetstiltak.

Det var denne behandlingen som førte til at Haug og flere andre dykkere tok saken mot den norske staten. De mente at myndighetene ikke hadde sørget for forsvarlige arbeidsforhold eller fulgt opp med tilstrekkelig støtte og kompensasjon for de som ble skadet.

Internasjonal seier for Nordsjødykkerne

Hans innsats, sammen med flere andre dykkere, bidro til at Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg i 2013 dømte den norske staten for brudd på menneskerettighetene til Nordsjødykkerne. Dommen slo fast at staten hadde sviktet i sitt ansvar for å beskytte dykkerne og kompensere for de skadene de hadde pådratt seg.

Haug og de andre gav mange dykkere og etterlatte en følelse av verdighet og oppreisning. Selv om kampen for full erstatning fortsatte etter Strasbourg-seieren, beskrev Haug dommen som en «stor seier».

Bortenfor kampen for rettferdighet, fant Haug også glede og ro til sjøs, hvor han tilbrakte mange minnerike stunder. Han vil bli husket som en tydelig og handlekraftig stemme i arbeidet for dykkernes sak.

Hans innsats har satt varige spor i det norske dykkermiljøet, og våre tanker går til hans familie, venner og kolleger i denne vanskelige tiden.