Tillitsvalgte tar opp kampen for de lavtlønte: – Nå må systemet endres
Lavtlønnede må få det løftet de fortjener. Det er budskapet i en fersk uttalelse fra samarbeidskomiteene for møbel og kjemiske bransjer.
– Mange tillitsvalgte står alene i krevende kamper. Da er det avgjørende å stå sammen om de store sakene, og lavtlønnsproblematikken er blant de viktigste, sier Per Øistein Kivijärvi, leder i samarbeidskomiteen for kjemiske bransjer.
150 tillitsvalgte fra samarbeidskomiteene møbel og kjemiske bransjer var denne uken samlet til høstmøte for å dele erfaringer, bygge nettverk og løfte de store spørsmålene fram mot det kommende landsmøtet, og mot hovedoppgjøret i 2026.
En sak som stadig skaper frustrasjon lokalt for Styrkes medlemmer, er lavtlønnsproblematikken. Derfor var dette en av hovedsakene på møtet i samarbeidskomiteene.
– Dette handler om rettferdighet. Og det er mange bransjer som står skulder ved skulder i denne saken, sier AU-medlem Cay Nordhaug.
Urimelig system hindrer lavtlønte tillegg de har krav på
Lavtlønnstillegget beregnes i dag ut fra gjennomsnittslønnen for hele bransjen, på overenskomstnivå. Det betyr at store bedrifter med høyere lønn kan dra opp snittet så mye at lavtlønte i samme bransje mister retten til tillegg de ellers ville hatt krav på.
– Vi hadde et år der 46 av 47 møbelbedrifter lå under grensen. Likevel fikk ingen lavtlønnstillegg, fordi Ekornes alene dro gjennomsnittet over. Det viser hvor urimelig systemet er, konstaterer Atle Berntzen, som representerer samarbeidskomiteen for møbel.
Også i de kjemiske bransjene slår problemet inn. Flere gamle overenskomster er slått sammen til én, noe som har ført til at lavtlønte bedrifter drukner i gjennomsnittet.
– Bedrifter som ligger under 85 prosent av industrigjennomsnittet får ingenting, fordi andre drar snittet opp. Det er uholdbart, sier Per Øistein Kivijärvi.
– Lavtlønte blir hengende etter
For Jeanett Kokes, hovedtillitsvalgt i Renseriet Sandnes, er dette noe hun kjenner på i hverdagen.
– Vi er en typisk lavtlønnsbransje. Når systemet slår feil, blir forskjellene bare større. De som skulle hatt tillegg får det ikke, mens de som tjener bra drar opp gjennomsnittet. Det gjør det nesten umulig å ta igjen etterslepet, særlig i dyrtiden vi er inne i, sier hun.
Hun mener forbundets linje er helt riktig.
– Vi må ned på bedriftsnivå. Det er på den enkelte arbeidsplass vi ser hvordan folk faktisk ligger an. Bare da kan vi være sikre på at lavtlønte får det de har krav på.
Kraftig uttalelse fra de tillitsvalgte
Samarbeidskomiteene vedtok på høstmøtet en felles uttalelse som slår fast at systemet for lavlønnstillegg må endres.
Der heter det blant annet at resultatet fra dagens praksis “er en skjevhet som undergraver prinsippet om at lavlønnstillegget skal bidra til å heve de som tjener minst”.
De mener at lavlønnstillegget må innrettes slik at det treffer de bedriftene og arbeidstakerne som faktisk ligger under terskelen, uavhengig av gjennomsnittet i tariffområdet.
– Vi kan ikke vente på at LO og NHO finner en løsning som passer for alt og alle. Da risikerer vi å tape lønnstillegg i mange år framover, heter det i uttalelsen.
Her kan du lese hele uttalelsen.
Samlet samarbeidskomiteer
Forbundets nestleder Ommund Stokka peker på at lavtlønnskampen har en lang historie.
– LO har lykkes med å løfte mange grupper ut av lavtlønn siden 1960-tallet, men systemet har store hull. Vår posisjon har hele tiden vært klar: lavtlønnstillegg må vurderes på bedriftsnivå, ikke bare på overenskomstnivå.
Han peker på at LO og NHO har jobbet med dette til nå uten en løsning.
– For Forbundet Styrke er arbeidet med lavlønn en hovedsak. Vi kan ikke ha et system som låser lavtlønte ute fra tillegg de helt rettmessig har krav på, sier han.
Stokka forteller at forbundet følger dette arbeidet videre fram mot neste års tariffoppgjør.
– Her får vi tydelig beskjed om retning fra de tillitsvalgte som representerer disse gruppene, slår han fast.
I mellomoppgjøret 2023 mellom Landsorganisasjonen og Næringslivets Hovedorganisasjon ble det problemer med særskilte tillegg, eller lavlønnstillegg, og hvordan disse tilleggene ikke var treffsikre.
Denne arbeidsgruppen har nå levert en rapport, og utvalget skal ferdigstille sitt arbeid innen utgangen av 2025. Styrke er med i en referansegruppe for dette arbeidet, påpeker nestlederen.
– Vi tåler ikke flere år med utsettelser. Nå må vi ha en løsning som faktisk løfter de lavtlønte, sier hovedtillitsvalgt Jeanett Kokes.
Flere bilder fra høstmøtet til møbel og kjemiske bransjer:
