– Det er våre medlemmer der ute som tilvirker produktene som beskytter oss. De er opptatte av langsiktighet for å kunne levere, sa Merete Jonas.

Til et fullsatt telt under Kongsberg Agenda ledet Forbundet Styrkes første nestleder an om hvordan Norges friske forsvarssatsning skal føre frem.

Sammen med Styrkes Avdeling 29 i Kongsberg arrangerte forbundet en panelsamtale om forsvarsindustriens fremtid.

– Vi burde ha forutsett Russlands fullskalainvasjon av Ukraina, la Marte Gerhardsen til i sin åpning, hvor hun offensivt fortalte om bred politisk støtte blant norske politikere for en forsvarsindustriell satsning.

Hun er statssekretær i Forsvarsdepartementet og var heller ikke bekymret for at den varslede forsvarssatsningen skal avta.

– Vi har også et Kina som er mye mer offensivt og ruster opp i sin region. Vi trenger å tenke helt annerledes, etter mange år hvor vi ikke har følt oss truet.

Statssekretæren siterte tidligere Nato-sjef Jens Stoltenberg da hun påpekte at Norge har hatt et “sikkerhetspolitisk frikvarter” etter den kalde krigens slutt.

Langsiktighet for industrien er nødvendig

Styrke er fornøyd med Forsvarets langtidsplan, som etter et enstemmig forlik på Stortinget ber om mer enn 1600 milliarder kroner til forsvar og sikkerhet frem til 2036.

Pengebruken tilsvarer en 60% økning, ble sommeren 2024 beskrevet av Styrke som historisk, spesielt grunnet muligheten til stabile langtidskontrakter for den norske forsvarsindustrien.

Planen ble under panelsamtalen beskrevet av Kongsberggruppens Even Aas som den aller viktigste etter andre verdenskrig. Han er konserndirektør for PR- og kommunikasjon i den dels statseide bedriften.

– Det tar lang tid å utvikle forsvarssystemer. Et av våre mest kjente produkter, sjømålsmissilet NSM, hadde sin første kontrakt i 1996. Nå vil alle ha det.

Tiden det tar å utvikle nye produkter gjør altså djerve valg nødvendige.

– Vi er fortsatt er opptatt av langsiktighet, men det har oppstått en del flaskehalser rundt omkring, påpekte Jonas i panelet.

Nestlederen i Styrke beskrev hvordan medlemmer tok opp problemer som mangel på ammunisjon til nye stridsvogner, og etterlyste mer helhetstenkning samt økning i tempo på anskaffelser.

– Hva hvis det braker løs før 2030 eller 2036. Hvor godt rustet er vi da?

Samtlige i panelet var enige om viktigheten av partssamarbeid i arbeidslivet for å få resultater.

– Det aller viktigste er å ta vare på den norske modellen. Der ingeniøren, fagarbeideren og konsernsjefen sammen kan diskutere løsninger. Og at det er lov å gjøre feil, sa Aas.

Til smil fra tilhørerene la Jonas til noe som er viktig for Styrke.

– Og i Norge konkurrerer vi ikke ved å ha de laveste lønningene men ved å ha det høyeste teknologinivået.

Industripakker og kompetanse

Styrke har over mange år hatt et spesielt engasjement for de tekniske fagskolene. Jonas trakk frem dette som viktig kompetansen som vil kreves for forsvarsindustrien i fremtiden.

– Vi må satse sterkt på fagopplæringen. Så må man også rekruttere mange flere lærlinger, dette skaffer kompetanse internt til bedriftene. Det har vi råd til å investere mer i.

Hun trakk også frem forbundets etter- og videreutdanningsordning, hvor enkelte tariffavtaler gir rett til gratis videreutdanning opp til masternivå.

– Fra å ha veldig mange ingeniører får vi nå også fagarbeiderne skikkelig frem, sa Kongsbreggruppens Aas.

Statssekretæren fremhevet viktigheten av å satse på et “high end” forsvar, som gjør at forsvaret ikke suger opp for mye fremtidig kompetanse.

– Vi kan ikke pøse på med millioner av soldater, men må ha en høyteknologisk forsvarsindustri. 

– Jeg tenker at man må samarbeide tett med annen industri for å få ned prisene, og gjøre ting så “sivilt” som mulig.

En humrende Aas avsluttet med å legge til at han mener prisene fra Kongsberggruppen er konkurransedyktige.

Samtlige deltakere i panelet var opptatte av gjenkjøpsavtaler, eller såkalte industripakker.

Dette vil si at om Norge kjøper fregatter fra en utenlandsk bedrift, må man samtidig gjøre en avtale om tilsvarende gjenkjøp fra bedriftens nasjon av norske bedrifter.

– Dette er svært viktig for forsvarsindustrien og vår mulighet til å planlegge langsiktig, fortalte Aas.

– Denne typen avtaler stilte hele LO-kongressen seg bak tidligere i vår. Det vil også gi forutsigbarhet, trygge arbeidsplasser og utvikle industrien vår i en god retning, mente Jonas.

Se opptaket fra panelsamtalen under: