Kysten er avhengig av aktivitet hos verftene
Når regjeringen legger fram den oppdaterte langtidsplanen for Forsvaret i morgen, forventer Styrke at investeringene også sikrer arbeid til norske virksomheter, som verftene langs kysten.
Styrke mener det må stilles tydeligere krav til industrisamarbeid og gjenkjøpsavtaler, for å sikre arbeidsplasser og utvikle kompetansen i industrimiljøene over hele landet.
Pandemipakken ga et løft for verftsindustrien, men nå peker pilene nedover. Havvindprosjektene lar vente på seg.
Flere verft og industribedrifter hvor Styrkes medlemmer arbeider, opplever lavere etterspørsel og en stadig hardere konkurranse med lavkostland.
– Forsvarsevnen vår er avhengig av en industri som er i stand til å bygge, utruste og drifte fartøy og utstyr, sier forbundsleder Frode Alfheim.
Forsvaret skal i gang med enorme investeringer, som de nye standardfartøyene. Disse har regjeringen vært klare på at skal bygges i Norge.
Dette er viktige prosjekter som kommer på et tidspunkt når ordrebøkene begynner å få ledig plass.
– Planene fremover bør dimensjoneres slik at vi får utviklet leverandørindustrien til Forsvarets behov, understreker Alfheim.
– Tempoet må opp
Styrke har vært tydelig på at gjenkjøpsavtalene må brukes offensivt når man kjøper materiell fra utlandet.
– Tempoet i dette arbeidet må opp, og man må stille tydelige krav i kommende kontrakter, sier Alfheim.
Samtidig sier han at man må bygge på fortrinnene og kompetansen man har, sånn at vi er konkurransedyktig over tid.
– Dette er en unik mulighet til å sikre at industrien vår ikke går for halv maskin, sier Alfheim.
Sist uke slapp Forsvarsmateriell nyheten at Norge og Storbritannia sammen planlegger nye fartøy til Kystjegerkommandoen og Royal Marines. Disse er sammen med standardfartøyene også planlagt bygd i Norge.
I følge Forsvarsmateriell er det enda ikke avklart om disse fartøyene omfattes av gjenkjøpsavtalene.
Styrke mener likevel at eksport av fartøy lik de som nå skal bygges, gir gode muligheter fremtidige gjenkjøp.
Verftene har kompetansen
Styrke har mange medlemmer hos verftskonsernet Vard. De har erfaring med forsvarsleveranser – senest tre kystvaktskip som sikret flere år med arbeid.
– Prosjektene våre sysselsetter ikke bare oss på verftet, men gir arbeidsplasser hos mange flere, sier Vard-sjef Cathrine Kristiseter Marti.
Å utruste forsvarsmateriell er krevende. Ved tidligere forsvarsleveraser måtte konsernet gjøre store investeringer i sikkerhet og prosedyrer for å ivareta sikkerhetsklareringer som forsvaret krever.
– Å bygge lokalt er god sikkerhetspolitikk. Det sikrer ikke bare arbeidsplasser, men og gode lokalsamfunn, påpeker Alfheim.
Kompetansen finnes lokalt
Kumar startet som lærling i 1987 og har hatt tillitsverv i Styrke siden begynnelsen av 90‑tallet. Han kjenner industrien bedre enn de fleste – og vet hva som skal til for å holde hjulene i gang.
– Vi har flere lokasjoner i regionen. Er det lite arbeid ett sted kan vi enkelt flytte folk etter behovet, sånn sikrer vi stabilitet for oss som jobber her, sier Kumar.
Han er primus motor i Styrkes avdeling i Haram, og opptatt av å ha arbeid i tiden som kommer.
Arbeid til lokalsamfunnet
Når et skrog ankommer verftet, er det nesten tomt. Da starter det omfattende utrustningsarbeidet: elektriske systemer, styring, interiør, navigasjon, programvare og sikkerhetsløsninger. Her er mange lokale leverandører involvert.
En lang rekke små og mellomstore bedrifter i regionen er helt avhengige av at verftene har oppdrag.
Det ble tydelig da forbundslederen samme kveld besøkte årsmøtet hos Styrke avdeling Haram. Der var medlemmer fra verft, møbelindustri, elektronikk, teknologiselskaper og leverandører samlet – alle ulike fag, men gjensidig avhengig av oppdrag hos hverandre.
– Vi er avhengige av at det bygges og repareres skip langs kysten. Det er det som holder liv i lokalsamfunnene, sier Kumar.
Se video fra besøket her:
