I 2022 ble han arrestert av Lukasjenko-regimet etter mange år som en av de mest profilerte stemmene for frie fagforeninger i Belarus.

– Det var som Stalins gulag. Tortur. Sadisme, sier Yarashuk.

– Den første natten trodde jeg at jeg ikke kom til å overleve til morgenen.

Kuldetortur

Yarashuk beskriver tiden i fengsel som preget av isolasjon, konstant overvåkning og gjentatte opphold i såkalte SHIZO-celler, som er straffeceller brukt i russiske og belarusiske fengsler.

Ordningen regnes som den strengeste disiplinærstraffen innsatte kan få, og menneskerettighetsorganisasjoner har omtalt forholdene som en form for legalisert tortur på grunn av isolasjon, kulde og svært harde soningsforhold.

– Den verste torturen der er kulden, forteller Yarashuk.

Han beskriver en liten celle uten varme, pute, teppe eller ordentlig seng.

– Hvert tiende eller femtende minutt måtte jeg stå opp og gjøre armhevinger eller knebøy bare for å holde varmen gjennom natten.

Hvis han beveget seg rundt i cellen om natten, ble det registrert som regelbrudd. Hvis han lukket øynene på dagtid, kunne kameraene brukes mot ham.

– Den første natten begynte jeg å blø neseblod på grunn av kulden og stresset. Da jeg forsøkte å vaske fengselsuniformen min, ble også det regnet som et regelbrudd.

– Jeg begynte å synge

Likevel er det et annet øyeblikk Yarashuk husker sterkest.

– Da morgenen kom og jeg forsto at jeg fortsatt var i live, begynte jeg å synge. Det var ikke planlagt. Det bare skjedde. Da forsto jeg at de ikke hadde klart å bryte meg.

Yarashuk satt fengslet i tre og et halvt år, og kuldetorturen varte i 3 måneder.

Mener internasjonalt press reddet ham

Under store deler av fengselsoppholdet hadde han lite informasjon om verden utenfor. Han forteller at han likevel følte støtte.

– Jeg følte at jeg var en del av en stor internasjonal fagforeningsfamilie. Det ga meg styrke til å overleve.

Fagforeningslederen mener internasjonalt press var avgjørende for løslatelsen.

– Derfor sier jeg at jeg ikke ble løslatt på grunn av Trump, men på grunn av vennene mine, familien min, min internasjonale fagforeningsfamilie. Da jeg ble løslatt og fikk vite at jeg var tildelt Arthur Svensson-prisen, var det vanskelig å tro. Det var dypt rørende.

Myndighetene hadde forsøkt å presse ham til å signere et brev der han måtte anerkjenne Aleksandr Lukasjenko som legitim president, noe han nektet.

– De ville at jeg skulle be om benådning og akseptere systemet. Det kunne jeg ikke gjøre, konstaterer Yarashuk.

Kritiserte Lukasjenko i årevis

Yarashuk forteller at han kjenner Lukasjenko personlig, og at Lukasjenko kjenner ham godt.

– Jeg jobbet innenfor det belarusiske systemet på slutten av 1990-tallet. På store arrangementer holdt jeg taler der jeg kritiserte den økonomiske og sosiale politikken hans. Det likte han ikke.

Han forteller at han lenge krevde reformer i Belarus.

– Dessverre ønsket ikke Lukasjenko reformer den gangen, og han ønsker det fortsatt ikke.

Yarashuk mener Belarus i stor grad er bevart som en rest av det gamle Sovjetunionen.

– Det forklarer hvorfor regimet frykter endring, reformer og frie fagforeninger.

– Fagforeninger er farlige for regimet

Yarashuk mener Lukasjenko frykter frie fagforeninger fordi de representerer organiserte motstemmer.

– Frie fagforeninger er farlige for regimet, sier han.

Han trekker paralleller til Solidarność-bevegelsen i Polen og mener Lukasjenko frykter at frie arbeiderorganisasjoner igjen kan bli en demokratisk kraft i Belarus.

– Hvis arbeidere får organisere seg fritt, begynner de også å stille krav og kreve innflytelse.

Ifølge Yarashuk er mer enn 70 fagforeningsfolk arrestert i Belarus. Rundt 20 sitter fortsatt fengslet.

– I praksis finnes det nesten ingen uavhengige fagforeninger igjen. De er ødelagt.

Ser paralleller til Nigeria

I år mottar den nigerianske fagforeningslederen Joe Ajaero årets Arthur Svensson-pris. Også Ajaero har opplevd arrestasjoner, vold og trusler på grunn av fagforeningsarbeidet sitt.

– Jeg er veldig glad for at min bror fra Nigeria skal stå ved siden av meg. Han har allerede skrevet til meg. Når det finnes mennesker i forskjellige land og forskjellige deler av verden som ser framover på samme måte, som er villige til å risikere alt, til og med livet, for at det gode skal seire, gir det verden en sjanse til å overleve.

Han mener det finnes en tydelig sammenheng mellom autoritære regimer og angrep på arbeidstakerrettigheter.

– Vi ser at arbeidere ofte er de første ofrene i diktaturer og totalitære systemer. Når faglige rettigheter knuses, handler det også om demokrati og frihet.

– Bare godhet og kjærlighet ble igjen

Til tross for årene i fengsel sier Yarashuk at oppholdet ikke gjorde ham mer bitter.

– Jeg var redd for at hat skulle slå rot i sjelen min. Men det motsatte skjedde. Jeg ble mildere, mer menneskelig. Bare godhet og kjærlighet ble værende i meg.

Nå kommer han med en appell til vestlige og europeiske organisasjoner om å reagere langt kraftigere på brudd på arbeidstakerrettigheter og menneskerettigheter i Belarus.